Oljen som skulle vare
25. oktober 1969 steg gassmengden brått i brønnen boreriggen Ocean Viking boret for Phillips i Nordsjøen. Det var Ekofisk. Lille julaften ble funnet meldt til myndighetene, og det første oljen ble produsert i 1971. I tjue år gikk oljepengene rett inn i statsbudsjettet. Det endret seg i 1990, da Stortinget vedtok loven om Statens petroleumsfond: pengene skulle settes til side og investeres i utlandet, så de ikke varmet opp norsk økonomi og kunne vare også etter at oljen tar slutt.
Grafen viser hva staten har fått fra sokkelen hvert år, som skatt fra oljeselskapene, inntekter fra statens egne eierandeler i feltene (SDØE) og utbytte fra Equinor. Inntektene var nær null etter oljeprisfallet i 1986 og satte rekord etter Russlands angrep på Ukraina i 2022.
Første krone
Det tok seks år fra loven ble vedtatt til det var penger å sette inn. Først i mai 1996 hadde statsbudsjettet overskudd nok til at de første oljekronene gikk inn i fondet. Pengene ble plassert i trygge statsobligasjoner, på samme måte som Norges Banks valutareserver.
Fondet får kjøpe aksjer
Jagland-regjeringen (Ap), med Jens Stoltenberg som finansminister, foreslo i revidert nasjonalbudsjett 1997 at deler av fondet skulle i aksjer. Fondet ville bli større og brukes senere enn antatt, og da betydde årlige svingninger mindre enn langsiktig kjøpekraft. Norges Bank, ledet av Kjell Storvik, rådet til «minst 30 %». Fra 1. januar 1998 skulle fondet ha 40 prosent aksjer.
Hvem mente hva
Motstanden handlet om etikk og risiko. Etikken fikk motstanderne igjen for i 2004, da fondet fikk etiske retningslinjer og et eget Etikkråd. Kilde: Budsjett-innst. S. I (1997–98). Innstillingen fra juni 1997 og stortingsdebatten ligger ikke på nett, så Sp og RVs begrunnelser fra juni er ikke bekreftet.
Regelen om hvor mye som kan brukes
Det viktigste valget for fondets størrelse handler ikke om hvordan pengene investeres, men om hvor mye som tas ut. Handlingsregelen kom fra Stoltenberg I-regjeringen i St.meld. nr. 29 (2000–2001) og gjaldt fra 2002: over tid skal staten bare bruke den forventede realavkastningen, satt til 4 prosent. Ap og Høyre var de sterkeste tilhengerne. SV var skeptisk, men godtok regelen i regjering fra 2005. FrP var mest kritisk, men fulgte den i regjering 2013–2018.
Fram til 2015 gikk det meste av oljepengene inn i fondet. I januar 2016 tok staten for første gang ut mer enn den satte inn, fordi oljeprisen hadde falt.
SV-finansministeren som ville ha mer aksjer
Stoltenberg II-regjeringen (Ap, SV og Sp) foreslo å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent, etter råd fra Norges Bank og departementets Strategiråd. Små selskaper ble samtidig tatt inn. Alle partiene i finanskomiteen var for, unntatt FrP, som mente risikoanalysen var «mangelfull». KrF minnet om at to av regjeringspartiene i 1997 hadde vært imot aksjer i det hele tatt.
Innkjøpene startet rett før finanskrisen. Fondet tapte 23 prosent i 2008, men kjøpte billig og nådde 60 prosent aksjer i juni 2009.
«En god avveining mellom forventet avkastning og risiko.»Regjeringen om 60 prosent aksjer, Innst. S. nr. 228 (2006–2007)
Mindre Europa, mer USA
Fram til 2012 var aksjene fordelt etter Norges importmønster: 50 prosent Europa, 35 prosent Amerika og Afrika og 15 prosent Asia og Oseania, for å dempe valutarisikoen. Med Meld. St. 17 (2011–2012) og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) gikk fondet over til markedsvekter, men med Europa vektet opp. Europa-vekten ble redusert videre etter Meld. St. 32 (2019–2020).
Sammenlignet med å ha holdt fast ved 50/35/15 har skiftet gitt rundt 130 milliarder fram til 2025 og rundt 450 milliarder per oktober 2026, men summen svinger med hundrevis av milliarder fra år til år. Forskere ved BI mener fondets regionale skjevheter har kostet over 1 000 milliarder siden 1998, sammenlignet med rene markedsvekter.
FrP-finansministeren som gjorde det SV ikke ville
I 2016 trådte kullkriteriet i kraft, og staten tok for første gang ut mer av fondet enn den satte inn. Året etter kom to store vedtak. Uttaksregelen ble senket fra 4 til 3 prosent, etter råd fra Thøgersen-utvalget. Aksjeandelen ble økt til 70 prosent, selv om lederen av utvalget som utredet saken, Knut Anton Mork, ville ned til 50 prosent. Norges Bank rådet 75.
Solberg-regjeringen, med Siv Jensen (FrP) som finansminister, gjorde bred politisk støtte til en forutsetning. Alle partiene i finanskomiteen var for, unntatt SV. Dermed stemte partiet som hadde finansministeren i 2007 mot i 2017, og partiet som hadde finansministeren i 2017 hadde stemt mot i 2007.
Hva aksjeløftene har gitt
Simuleringen spør hva fondet ville vært verdt om aksjeandelen hadde ligget fast og pengene stått i obligasjoner, med NBIMs faktiske avkastning for hver aktivaklasse.
Oljefondet selger olje
I november 2017 rådet Norges Bank, ledet av Øystein Olsen, til å ta alle olje- og gassaksjer ut av fondet, for å spre statens samlede oljerisiko. Et ekspertutvalg ledet av Øystein Thøgersen (NOU 2018:12) frarådet å ta ut hele sektoren, og regjeringen valgte en mellomvei i Meld. St. 14 (2018–2019): bare de rene lete- og produksjonsselskapene skulle ut. Stortinget sluttet seg til 12. juni 2019. Alle var for, unntatt SV, MDG og Rødt, som ville lenger. Listen ble fastsatt til 95 selskaper for rundt 54 milliarder kroner, og de fleste ble solgt i 2020.
Salget sparte rundt 27 milliarder i koronaåret 2020, kostet rundt 49 milliarder i energikrisen 2022 og hadde spart rundt 7 milliarder ved utgangen av 2025. Etter oljeoppgangen i 2026 har det samlet kostet rundt 35 milliarder. Det er under 0,2 prosent av fondet, og hensikten var aldri avkastning, men å gjøre statens formue mindre avhengig av oljeprisen.
Kull: omtrent null
Kullkriteriet fra 2016 har etter samme metode spart fondet rundt 18 milliarder fram til oktober 2026. Kraftselskapene på listen gjorde det svakere enn verdensindeksen de fleste årene, men i 2022 kostet utelukkelsen rundt 26 milliarder.
Vindparker og en ny sjef
Nicolai Tangen tok over som leder av oljefondet høsten 2020. I 2021 gjorde fondet sin første investering i fornybar infrastruktur, halvparten av havvindparken Borssele 1 og 2 i Nederland. Fornybar og eiendom er fortsatt små: til sammen rundt 2 prosent av fondet.
I dag tjener fondet mer i et vanlig år enn hele sokkelen gir staten. Avkastningen gikk forbi innbetalingene i 2017, og ved utgangen av 2025 var to av tre kroner i fondet avkastning.
Aksjeandelen avgjorde nesten alt
Alle valgene samlet, per 30. september 2026. Kull, olje og regioner er regnet til oktober 2026. Hvert valg er sammenlignet med alternativet: obligasjoner for aksjer, eiendom og fornybar, verdensindeksen for utelukkelser og regionvekter, og NBIMs referanseindeks for aktiv forvaltning.
Hele aksjeløftet er beregnet direkte: fondet med faktisk aksjeandel mot et fond som hadde ligget på 40 prosent hele tiden. 2017-vedtaket er beregnet for seg: 70 mot 60 prosent fra 2017. 2007-vedtaket er det som blir igjen, altså 7 917 minus 2 241. Fordi 2017-gevinsten er regnet på et fond som allerede var større takket være 2007-vedtaket, er delingen omtrentlig. Summen på 7 917 er det sikreste tallet.
Slik er beregningene gjort
Aksjeandel, eiendom og fornybar: For hvert år ganges forskjellen i andel med fondets gjennomsnittlige verdi og forskjellen i NBIMs årsavkastning for aktivaklassene. Merverdien vokser videre med fondets avkastning og kronekursen. Innbetalinger og uttak er de faktiske.
Kull og olje: Månedlig avkastning i dollar med utbytte for de utelukkede selskapene mot MSCI ACWI, regnet om til kroner. Kull bruker fondets antatte eierandel (1,3–1,5 %) av hvert selskap. Olje bruker fondets faktiske beholdning ved utgangen av 2019, skalert til 54 milliarder.
Regionvekter: Faktisk regionfordeling fra NBIMs beholdningslister mot fast 50/35/15, med regionale indeksfond som erstatning for regionavkastningen.
Aktiv forvaltning: NBIMs årlige meravkastning (i snitt 0,24 prosentpoeng) ganget med fondets verdi, med rentes rente. Summen uten rentes rente er rundt 240 milliarder.
Våpen og tobakk: NBIMs tall: produktbaserte utelukkelser ga 3,51 prosentpoeng lavere samlet avkastning på aksjeindeksen fra 2006 til 2025, omregnet til kroner med fondets aksjeverdi.
2026: Avkastningen for første halvår og tredje kvartal er satt sammen: aksjer 13,5 %, obligasjoner −2,7 %, eiendom 3,4 %, fornybar 7,3 %, hele fondet 8,9 % og meravkastning 0,04 prosentpoeng. Kronen styrket seg og trakk verdien ned med 898 milliarder hittil i år.
Alle tall er forenklinger og bør leses som størrelsesorden. Med etterpåklokskap ser aksjeløftene åpenbare ut, men de betydde også større tap, for eksempel i 2008 og 2022.